etter referat i Vindusposten 1980

Jeg begynte da jeg gikk i annen klasse. Den gang var det bare gutter og derfor Vinderen skoles guttemusikkorps. Dette var i 1954 og jeg var med inntil jeg sluttet på skolen i 1959.

Den gangen var det ikke notekurs. For å bli tatt opp i korpset måtte vi marsjere foran kateteret og synge "Gubben Noa" slik at daværende dirigent Kaptein Hvam skulle se om vi kunne gehør og kunne marsjere etter musikk. Etter å ha bestått prøven fikk vi utlevert instrumenter.

Først fikk jeg utlevert kornett, men siden jeg øvde for lite og hadde for slappe lepper, ble det byttet ut med althorn og det hadde jeg hele tiden.

Vi hadde øving en gang i uken, enten med korpsets eldre medlemmer eller kaptein Hvam. Vi spilte skalaen opp og ned og lærte grepene og notene etter hvert som vi lærte skalaen. Det gikk litt på halv tolv. Av og til måtte vi ta blyanten til hjelp og føre grepene på notearket.

Det var alltid en befrielse å få øve med en av dem i korpset. Var disse opptatt på annet hold øvingskveldene, var vi en flokk av vettskremte gutter som satt i gangen og ventet på å fremføre hjemmelekse for Kaptein Hvam. Han selv spilte pikkolofløyte i Oslo Divisjonsmusikk, men han hadde stemme som en tuba. Han var ikke redd for å si fra dersom han var misfornøyd. En ettermiddag var han så høyrøste da førstemann var inne at resten av gutta stakk hjem.

Fantes ikke. Når dirigenten mente at vi var brukbare, gikk vi rett inn i hovedkorpset. Da jeg kom så langt hadde vi fått ny dirigent. Han var musikklærer på Ris og het Per Selberg. Dette var til stor bedring for korpset som da telt ca 40 medlemmer.

Den var likedan som nå, bortsett fra hodeplagget. Vi hadde blå fløyelkalott og fikk båtluer en tid før jeg sluttet.

Vi var med på kretsstevne hvert år og så var det jo 17. mai den gangen også. Øvingen til den store dagen foregikk nok på den samme måten som nå. Det var marsjering i skolegården og i gatene på Vinderen. Vi hadde ingen samling på skolen om morgenen 17. mai. Alle skolene møttes i byen. Som regel ved Brannvakta ved nr. 19. Alle skolebarna gikk i toget den gang. Nå er det bare korps.

Det var som sagt kretsstevner rundt i byen, men det største var nok å få reise til Trondheim på landsstevne. Det var i 1959. Det var 12.000 deltakere og vi var der nesten en uke. Vi bodde på en skole.

De som var med oss på turen var:

dirigent Selberg, vaktmester Noreng, sløydlærer Rusten og to damer fra mødreforeningen. Den ene var min mor, som den gang var materialforvalter. Det var en opplevelse med alle korpsene. Hele uken spilte forskjellige korps i gatene. Etter mye strev og kjeft hadde vi lært "When the saints" på en nogenlunde brukbar måte. Denne spilte vi bl. a. i gatene. En dag la en Sirkus Arnardo`s reklamevogn seg på hjul med oss i en hel time. Da hadde vi fått gratis reklame og til gjengjeld fikk hele korpset gratistur på sirkus. Vi satt rundt manesjen og vi både åpnet og avsluttet forestillingen. Dette var jo veldig flott for oss. Siste dagen spilte alle korpsene sammen på Trondheim stadion.

Av det jeg husker var det selvfølgelig "Ja vi elsker", "Gammel jegermarsj", "Sønner av Norge", "Gud signe vårt dyre fedreland", og mange andre. En vi hadde stor suksess med på kretsstevne på Årvoll var "Teddybjørnens picnick". Da var vi nesten så gode som dere er i dag. Det var ikke så mange instrumenttyper den gang som nå. Vi hadde ikke trombone, valthorn eller saksofon, og vi hadde bare en tromme, så det var ganske ynkelig.

Selv om jeg spilte takstslag i 5 år ville jeg aldri vært foruten den tiden i korpset. Vi hadde det fantastisk fint den tiden, og jeg vil slutte med å ønske Vinderen Skole og Vinderen Skolekorps til lykke med hvert sitt jubileum i 1980.