Her toges det inn, med Vicky på slep
MINNER FRA A-KLASSEN 1974-1980
AV HAAKON BRYHNI OG VICKY SCHAUBERT
Det er først og fremst klasseforstanderen, Hans Børre Ørbæk, som satte preg på årene ved Vinderen barneskole for klassen som begynte som 1A i 1974. Ørbæk var tidligere Steinerskole-lærer, og klart inspirert av denne pedagogikken. Han var veldig opptatt av drama og musikk, og klarte å flette dette inn i nesten alle timer vi hadde – til stor glede for noen og til fortvilelse for mange. Han utfordret oss til å stå frem og synge eller snakke for en forsamling, og vi hadde utrolig glede av oppsetting av klassiske gudedikt som Trymskvida og andre verk fra den norske kulturhistorien. Ørbæk ga oss tro på oss selv, og gjorde det enkelt for mange av oss senere å ta ordet eller føre frem et argument.
Han underviste i matte, drama, norsk og religion. Musikken sto ham særlig nær, og han hadde en spesiell forkjærlighet for Orff-instrumenter, og det ble kanskje litt vel mye triangel og rytme-instrumenter for noen av oss. Men entusiastisk var han, og han var vel den eneste læreren vi møtte i skolen som hadde utgitt bøker med egne barnesanger, f.eks. Gå i skoge, og flere musikalske arrangement i serien Samklang: musikk for Orff-instrumenter og Musikkunnskap: lærebok i musikk for skoler og selvstudium (sammen med Arne Aulin). Han skrev også flere barnebøker som f.eks. Zakarias og sjørøver Røverø, Tommy, Tommy i London, Musse på eventyr og Per og Karamella.
Fra en av forestillingene med lærer Ørbæk.
Her toges det inn, med Vicky på slep
Et lite spill vi husker veldig godt, var en teaterlek vi hadde i gymmen. Den handlet om noen barn som kom for å stjele epler. Da de ble oppdaget av den gamle mannen i hagen, løp de og trodde de ble jaget. Men den gamle mannen satte frem epler i trillebåren og ba dem forsyne seg! Den lille historien er typisk eksempel på hvordan han prøvde å få oss til å dramatisere fortellingen, gjerne med rytme og sang, for å understreke et poeng eller få frem en historie. Det var ikke alltid vi var så mottakelige for de pedagogiske ideer som han forsøkte å formidle. En gang da vi hadde laget krøll i en godt forberedt time, så sprakk det for ham og han utbrøt "her gir jeg dere perler, og så tråkker dere det ned i søla!". Hva vi ikke visste den gang, var at han var alvorlig syk...
Ørbæk fikk oss til å tegne dramatiske hendelser fra Norgeshistorien.
Her har Vicky utfoldet seg kunstnerisk omkring slaget ved Svolder
Ørbæk tok oss av og til med på ting utenfor skolen. En stor begivenhet vi husker godt, var opptreden med sang i Konserthuset, der forestillingen ble TV-overført. Vi ble tryllet med, og Haakon husker at trollmannen het Tore Torell og tryllet en hel lenke med pølser opp av genseren til hans egen store forskrekkelse, men begeistring for publikum! Vicky husker best solisten som hadde lyst hår og musefletter...
Det var stas for oss å bli så store at vi kunne være med i Skolepatruljen. En politimann ga oss "utdanning" før vi slapp til på egen hånd.
Det var forbundet med en viss prestisje å stå og sperre veien for de små barna og bestemme når de kunne gå over. Bilene i Blindernveien hadde også en viss respekt for oss! Vi fikk orange uniformer og flagg, og vi fikk lov til å komme litt for sent når vi hadde vært ute på oppdrag. Av og til fikk vi gratis billetter til sirkus Merano på Tøyen eller til egne kinoforestillinger for skolepatruljene.
Det året Vinderen skole fylte 75 år, fikk vi gå først i 17. mai-toget. For Haakon var det en stor opplevelse å gå med Vinderen skoles fane i flaggborgen, men det var veldig tungt, og turen veldig lang fra Akershus til Kunstnernes hus.
Vicky husker at det ble laget revy i anledning jubileet, der den lokale kjendisen Stuttum hadde regien. Vår klasse fikk imidlertid ikke være med, og det kunne vi ikke forstå – vi som jo hadde så lang erfaring på de skrå bredder i Bessa.
Bessa, ja – det er "Bespisningen", den lille kantina i første etasje ut mot Håkon den Godes vei. Sosiallæreren, Signy Ramstad, sto alltid ved enden av salen og formante oss å være stille før hun satte i "Å du som metter liten fugl, velsign vår mat O Gud". Det var alltid noen som tullet, og da ble hun oppgitt og pustet dypt før hun kastet seg over synderne. Det var nok ikke så lett å holde orden på oss. Vicky ville en gang glede henne med å si at hun var så ungdommelig, men komplementet "du er som en forvokst jentunge" falt ikke helt i god jord. Kanskje ikke så rart!
Et annet minne fra skoletiden er turer til skolehagen; det var artig å få være med å dyrke grønnsaker på en liten parsell ved Smestad. Vi hakket og hyppet og fikk med oss grønnsakene hjem til høsten. Best husker vi kanskje kaninene som levde godt på løvetann!
Lærer Ørbæk døde mens vi gikk i 5. klasse. Det var et stort sjokk for hele skolen, og ikke så lett for oss å forstå for oss elevene. Bisettelsen var tung for oss, men vi fikk anledning til å si noen ord i krematoriet, og hele klassen fikk være med. Det var viktig for å bearbeide sorgen, og en oppfinnsom lærer fikk oss i gang med å hekle et teppe til Ørbæks kone, som vi kjente litt. Det utviklet seg til en veritabel konkurranse oss elevene imellom, og flere heklet over hundre små heklelapper som en lærer med stor nennsomhet klarte å sy sammen til et enormt stort teppe som sikkert varmet godt.
Det ble undervisning med forskjellige vikarer det året, og først i 6. klasse fikk vi ny fast klasseforstander. Det var Solveig Andersen som tok over, og hun strevet nok litt med å få klassen inn i vanlig pensumplaner, da Ørbæk hadde sin egen undervisningsplan. Vi hadde Signy Ramstad i religion, og en som heter Kari Jantzen
i engelsk. Ellers hadde vi Solveig Andersen i de fleste andre fagene i 6. klasse.Vi avsluttet 6. klasse med en tur til Bogstadvannet, der vi grillet pølser og badet. Bildene taler kanskje best for seg selv; takk for gode år på Vinderen barneskole!
